– Fiskaryrket er en flott jobb hvor man tjener godt. Du må like å arbeide, det kan være stritt i perioder, men når du har fri, har du faktisk helt fri og kan disponerer dagene selv.
Om bord i Nergård-tråleren «Kågtind» er det bløtkakefest. Båten er i land en snartur i Tromsø for å levere rekordfangsten på 600tonn sei fisket i løpet av 14 dager.
– Og det må feires. Det er en hyggelig gjort av rederiet å servere kake, sier Stine.
Hun er lærling ombord og er ute på sin sjuende tur. Stine tilhører det eksklusive selskapet på fire prosent kvinner som er fiskere i Norge. Ved utgangen av fjoråret var det 360 kvinner og 9144 menn som hadde fiske som hovednæring. Hun har fulgt interessert med på de siste tiders debatt om kvinner som mobbes og trakasseres på jobb.
– Jeg har heldigvis ikke opplevd noe sånt, og har bare gode erfaringer med mine kolleger på «Kågtind». Som kvinner om bord må vi ha bein i nesa for det er et mannsdominert yrke. Alle har et ansvar for å bidra til et godt arbeidsmiljø.
Det finnes oppgaver hun ikke blir satt til. De tyngste løftene, for eksempel. Men det er også menn som heller ikke kan utføre disse oppgavene.
– Ingen skal slite seg ut på oppgaver de ikke mestrer. Det handler om å ha en sjef som ser deg og hvilke oppgaver du kan utføre. Slik er det i alle yrker, her er det ikke forskjell på arbeidsplasser på land eller hav.
Ei arbeidsøkt for Stine varer i fire til seks uker. Da er hun ute på et sammenhengende fiske. Bare en sjelden gang, som nå, må båten til land for å losse fisken før de går ut på feltene igjen. Mannskapet jobber seks timer på og seks timer av hele døgnet.
– Du er på en måte på jobb hele tiden. Gulrota er at du har like mange uker fri etter endt tur. Man trenger hvilestundene mellom øktene om bord for jobben er fysisk krevende, enten du jobber på dekk eller i fabrikken.
Stine er normalt glad i å sove, men har funnet en rytme med maks tre timer søvn av de seks timene hun har til rådighet i løpet av fritida om bord.
– Tre timer er mer enn nok. Sover jeg mer, blir jeg for trøtt til å starte opp jobben igjen.
Når «Kågtind» har losset ferdig, bærer det nordover igjen for båt og mannskap. Seikvota er fisket opp, nå skal de lete etter torsk og hyse øst for Svalbard.
Når hun går på fri neste gang legger hun ut på den vanlige familieturneen sin fra Tromsø til Senja og Lofoten. Hun er vokst på Napp, og kanskje er det bestefaren som var fisker, som er den egentlige inspiratoren til valg av fiskaryrket.
– Eller er det fordi jeg etter hvert flyttet til Senja og bodde vegg i vegg med den videregående skolen? Sånn sett var letteste skolevei enten å bli bonde, akvatekniker eller fisker. Det virket mest spennende å bli fisker. Det er et hardt, men lukrativt yrke med ei snittlønn etter endt læretid på rundt en million kroner.
Manglende likestilling og den sterke mannsdominansen i yrket, opptar både politikere, fiskeriministeren og fiskernes organisasjoner. Arbeidet med å få flere kvinner inn i yrket har pågått i flere år. Det er vanskelig å peke på bestemte tiltak som vil endre dette, for det handler mye om gamle tradisjoner og holdningsendringer. Stines oppfordring til jenter som vil bli fiskere er imidlertid:
– Har du lyst å prøve, så kjør på. Det skader aldri å teste det ut, som videregåendeelev har du god tid til å finne ut hva du har lyst å gjøre. Går det veien og du blir fisker, velger du et tungt yrke som er godt betalt med mye fri!