Nergård er i dag den største lærebedriften i Opplæringskontoret for fisk i Troms. Med 20 lærlinger og en snittalder på rundt 30 år om bord, er rekruttering viktig.
- Ungdommen er avgjørende for framtida til norsk fiskerinæring.
Vokste opp på kaia
Holmøy har selv fiskaryrket i blodet, og han har selv opplevd viktigheten av å få delta i fiskeriene i ung alder. Han vokste opp på Myre, bokstavelig talt på kaia. Faren jobbet med skipselektronikk.
– Jeg diltet etter fatteren hele tida. Jeg fikk også jobb som tungeskjærer. Jeg likte meg godt om bord i trålerne, og var fascinert av dem. Jeg kunne motorstørrelser og lengder før jeg var tenåring, forteller han.
Allerede som 17-åring fikk han sin første tur på havet.
– Det var skikkelig arbeid. Du var ikke ordentlig myreværing før du hadde vært på havet.
Fiskeri er lagspill
I dag leder Holmøy havfiskeflåten til Nergård, som består av fem trålere, tre av dem nybygg. Jobben hans betyr å være tett på mannskapene, men også strategisk planlegging av fiskeriene.
– Det er viktig med et godt samarbeid mellom land og hav. Vi skal være tilgjengelige, diskutere og løse problemstillinger sammen. Fiskeri er lagarbeid, du er helt avhengig av gode team for at det skal fungere.
Nettopp lagfølelse og tilhørighet er noe Holmøy mener mange lærlinger setter pris på.
– Du blir en del av et skift og får et fellesskap. Mange trives veldig godt, og vi ser at de fleste lærlingene blir værende hos oss etter endt læretid.
Størst på lærlinger
Nergård har i dag rundt 20 lærlinger, og er den største lærebedriften i Opplæringskontoret for fisk Troms sitt virkeområde.
– Vi har behov for kvalifiserte fiskere også i framtida. Lærlinger er viktige fordi vi får mulighet til å forme ungdommen etter våre standarder for drift og yrkesutøvelse, sier Holmøy.
Han peker på at rekruttering til fiskeryrket henger tett sammen med rammevilkår og reguleringer.
Overstyrmann Kurt-Johan Kildahl og skipper Kurt Steinar Bendiksen på Breidtind tar i mot Elias Tårnes Guttormsen (18) på sin første tur. Foto: Annbjørg Reiersen
Tilpasset en ny generasjon
Holmøy mener fiskerinæringen har blitt langt bedre tilpasset dagens ungdom enn mange tror.
– Ungdommen vil ha struktur, forutsigbarhet og ordnede forhold. De er opptatt av planmessighet og balanse mellom jobb og fritid.
I Nergård har de rigget flåten for helårsdrift, med mål om mest mulig stabilitet.
– Når vi har helårsdrift, har man seks måneder på havet og seks måneder fri. Det gir en god work-life balance, som både unge og eldre etterspør.
Også fasilitetene om bord har endret seg betydelig.
– I de nye båtene har de fleste fagbrev som fisker. Lugarene er fine, det er internett, tempurmadrasser. Båtene har treningsrom og badstu, og til og med et gaming-rom. Det er ikke som før, smiler Holmøy.
Populært og godt betalt
Fiskeryrket har fått et godt rykte blant unge, ifølge Holmøy.
– Det er populære jobber og godt betalt. Med stabile inntekter og lottordning der mannskapet får betalt rundt 30 prosent av fangstverdien, gjør det til attraktive arbeidsplasser.
Tidligere ble inntekten gjort opp per tur, men i dag har Nergård gått over til fastlønn med avregning ved årets slutt.
– Vi må satse på hele flåten
Holmøy er tydelig på at Norge er heldig som har en variert og markedstilpasset flåte.
– Hver flåtegruppe har sin rolle. Skal vi sikre aktivitet, arbeidsplasser og rekruttering langs kysten, må vi ha stabile rammevilkår og forutsigbar kvotefordeling.
For Nergård handler framtida om både folk og fisk.
– Uten ungdom og lærlinger stopper det opp. Skal vi holde liv langs kysten og ha en bærekraftig næring, må vi investere i menneskene – ikke bare i båtene.