Det ble overgang til de blå linjene for Fredrik Øisund Sverresvold (19) Nå er han lærling i fiske og fangst hos Gullfesken i Botnhamn på Senja.
– Jeg har alltid vært glad i havet, naturen og det å fiske. Jeg ville heller bruke kroppen og jobbe med noe jeg virkelig interesserer meg for, forteller Fredrik.
Interessen for fiske og fangst startet lengef ør han begynte på videregående. Familien har hytte på Vannøya, og gjennom oppveksten har han tilbrakt utallige helger med båt og fritidsfiske.
Likevel valgte han studiespesialisering etterungdomsskolen.
– Det føltes som et trygt valg. Men allerede etter et halvt år skjønte jeg at det ikke var det jeg hadde lyst til.
Det var for sent å bytte utdanningsprogram midt i skoleåret. Fredrik fullførte derfor året før han søkte seg inn på blå linje ved Senja videregående skole på Gibostad.
Fra Tromsø til Gibostad
Skolebyttet innebar også å flytte hjemmefra. Fra et vanlig familieliv i Tromsø gikk turen til hybeltilværelse på Gibostad, der han delte hus med andre elever.
– Det var en stor overgang. Vi var mangeungdommer samlet, og det ble litt mer bråk enn vi var vant til hjemmefra, forteller han.
Men valget ble riktig. Etter to år på naturbruk og fiske og fangst fikk han læreplass hos Gullfesken i Botnhamn. I juli startet han læretiden, og nå bor han i egen leilighet i bygda.
En helt annen måte å fiske på
Om bord på garnbåten «Småen» er det mye å lære, selv for en som har fisket hele livet.
– Hverdagen ombord som fisker innebærer utrolig mange og forskjellige oppgaver, og er svært annerledes enn fritidsfiske. Jeg visste for eksempel ikke så mye omhvordan garndrift foregikk før jeg begynte her.
Fredrik har fått prøve seg på både setting og trekking av garn, håndtering av fangst og vedlikehold av utstyr.
– Noe av det jeg synes er vanskeligst er å være rask nok når vi trekker garn og skal få fisken ut av garnene. Jeg har blitt mye bedre, men vil gjerne bli enda kjappere. Det krever mer øving.
Han har allerede lært noen av knepene. Fisken skal helst frigjøres med hodet først. Men så er det også forskjell på type fisk og hvor enkle de er å hanskes med. Snart skal han ut på kveitefiske, og her snakker vi om krefter, når store kveiter skal ut av garnet.
– Kveita er sterk og har også tendens til skikkelig å vikle seg inn i garnet, sier han.
Arbeidsdagene styres av været og fiskens vandringer. Dette er ikke en jobb med faste klokkeslett.
– Vi må være der når fisken er der. Det er været og fisket som bestemmer når vi kan gå ut.
I perioder med lite fiske får lærlingene også prøve seg på annet arbeid, blant annet på servicebåtene som Gullfesken benytter overfor havbruksnæringen.
Skal lære å drifte båten
Christina Paulsen Waage (23) er fisker og lærlingansvarlig hos Gullfesken. Hun eier sjarken «Småen», som også fungerer som opplæringsbåt for unge fiskere.
Målet hennes er at Fredrik og den andre fiskerilærlingen, etter hvert skal kunne mestre hele driften av båten.
– De skal lære alt som har med båten å gjøre og kunne håndtere den på egen hånd. Det handler ikke bare om å sette og trekke garn, men også om planlegging, sikkerhet, kvalitet og å ta ansvar, forteller Christina.
Hun understreker at mye av arbeidet starter lenge før båten forlater kai.
– Vi må ha kontroll på redskapene, utstyret og hva vi skal ha med oss. Og vi må planlegge når vi skal gå ut, hvor vi skal fiske og når fangsten skal leveres.
Kvaliteten på fisken er også avgjørende. Fangsten skal håndteres riktig, fisken skal bløgges og rutinene om bord må være gode.
Christina synes at det er spennende å ha ansvar for lærlinger.
– Det handler selvsagt om å lære bort praktiske ferdigheter. Målet mitt er også at lærlingene skal være stolte av arbeidet sitt når de er ferdige her. De skal ikke bare lære et yrke, men også vokse som mennesker. Jeg forventer ikke at de skal kunne alt. Så lenge de er interesserte og har lyst til å lære, er mye av jobben gjort.
Satser påungdommen
Gullfesken har drevet med fiske siden 2007 oghar etter hvert utviklet seg til en virksomhet med både fiskeri og maritimetjenester til havbruksnæringen. Bedriften har seks fartøy, hvorav tre benyttestil fiske. «Småen» er den eneste som driver fiske på heltid.
Magne Johan Sebulonsen (26) arbeider med drift, personell, kvalitet og logistikk i Gullfesken. Han forteller atl ærlinger er en viktig del av selskapets rekrutteringsarbeid.
– Vi må satse på nyrekruttering. Det er vanskelig å få tak i kompetanse. Ungdommen er verdifulle fordi de bidrar med oppdatert kunnskap og den nyeste opplæringen fra skolen.
Gullfesken har ti lærlinger innen ulike fagområder, hvorav to i fiske og fangst og fire læringer i havbruksteknikk.
Sebulonsen mener fiskeri- og havbruksnæringene har blitt mer attraktive for ungdom.
– Det er mange som søker seg hit, men ikke alle vet hva de går til. Derfor er det viktig at ungdom får slippe til, bli inkludert og lære gjennom praktisk arbeid. På den måten gir vi dem et realistisk bilde av arbeidshverdagen.
Angrer ikke på valget
Fredrik har foreløpig ikke bestemt seg for hva han vil gjøre etter læretiden. Akkurat nå handler det om å lære mest mulig og ta fagbrevet i fiske og fangst.
Han vet allerede at valget om å forlate studiespesialisering var riktig.
– Jeg trives veldig godt. Det beste er å få være på havet, og jeg føler absolutt at jeg har valgt rett.
